Ovenstående er titlen på en norsk rapport fra politiets sikkerhedstjeneste ( PST 2022).
I samfund hvor vold og ydmygelser er en stor del af børneopdragelsen, vil man producere voksne som er ekstremt voldsberedte.
Den norske specialpædagog og terapeut med erfaring fra børneværnet Julie Dahle har kigget på rapporten :
Autisme- og tilknytningsforstyrrelser har mange felles kjennetegn. Sistnevnte diagnose settes på bakgrunn av alvorlig omsorgssvikt, og den voldsomme overrepresentasjonen av autister blant migranter kan tyde på at det er omfattende forveksling av diagnoser. Det får alvorlige følger for forebyggingsarbeidet mot ekstremisme.
Barn av mødre med migrasjonsbakgrunn hadde 8,4 ganger så høy risiko for å få en autismediagnose enn barn av norskfødte mødre, viste en studie av autismespekterforstyrrelse i førskolealder i Trøndelag Sør. Funnet samsvarer med tidligere forskningsfunn i andre land.
Når man sitter med det som kalles en populasjon, altså en gruppe med noen felles kjennetegn, i dette tilfellet migrantbakgrunn, må man ta høyde for at det ikke er tilfeldig når det oppstår veldig mange tilfeller av en diagnose. Allerede i 2011 ga Nasjonal kompetanseenhet for autisme ut en prosjektrapport som også dannet grunnlaget for en artikkel som ble publisert i Psykologtidsskriftet.
Det som tas opp i artikkelen er ikke vanskelig tilgjengelig for allmennheten (min utheving i teksten):
Diagnoser som gir kunnskap om årsaker til barnets vansker kan få store konsekvenser for barnets og foreldrenes livssituasjon.
Autismespekterforstyrrelser antas å skyldes biologiske/genetiske forhold, mens tilknytningsforstyrrelser antas å skyldes skadelig omsorgssituasjon. Tilstandene er ulike med hensyn til årsak, behandling og prognose. Samtidig har diagnosegruppene en del felles atferdstrekk som kan være vanskelige å skille fra hverandre.
Hvor sannsynlig er det at en gruppe som har sterkt forhøyet forekomst av skadelig omsorg, altså grov vold, samtidig har sterkt forhøyet forekomst av autismelidelser, som er en medfødt tilstand? Vel, på papiret ser det ut som det er nettopp slik, mens det er all grunn til å anta det kompetanseenheten for autisme frykter: Mange er feildiagnostiserte, og er i realiteten skadet av egen oppvekst.
I Norge opplever mer enn hvert sjette innvandrerbarn å bli utsatt for grov vold av moren. Rapporten Minoritetsetniske barn og unge og vold i hjemmet viser både hva volden består i og hvor hyppig mødrene står bak slag, spark og pisking av egne barn (mine uthevinger i sitatet):
Undersøkelsen har også sett på sammenhenger mellom foreldres fødeland og ungdommenes rapporteringer av utsatthet for grov vold fra foreldrene. Grov vold karakteriseres i denne undersøkelsen som å bli slått med knyttneve, slått med gjenstand, fått bank/juling eller utsatt for noe annet voldelig. Fire prosent av ungdommene med mor født i Norden rapporterer at de har vært utsatt for grov vold fra mor. Tilsvarende rapporterer 12 prosent av ungdommer med mor født i vestlige land (utenfor Norden) at de har vært utsatt for grov vold fra mor, og tallet øker til 17 prosent når mor er født i et ikke-vestlig land. Den samme tendensen går igjen når man ser på utsatthet for vold fra far sortert etter fars fødeland.
I kulturer der vold og ydmykelser er en naturlig del av barneoppdragelsen, vil man få voksne som er ekstremt voldsberedte. I Norge er det en lav andel barn som vokser opp slik. Derfor er terrorhandlinger sjeldne i Norge. I MENA-land er situasjonen en helt annen. Derfor ligger også muslimske land alltid på toppen av terror-statistikken. Det er noe med kulturen.
ovenstående er et lille uddrag fra https://www.rights.no/2022/09/forstar-pst-den-islamske-psyken/
Se også psykolog ph.d Karin Ribers forskning om skadelig opdragelse på denne hjemmeside.